Den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter ble lagt frem i nov. 2024 for å sette gründere og oppstartsbedrifter enda høyere på dagsordenen, men flere av de viktigste tiltakene er ikke tatt med.
«Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter.
Meldingen presenterer helheten i regjeringens politikk og peker fremover med tiltak på en rekke områder som kompetanse, kapital, nettverk og for kvinnelige gründere over hele landet«.
Kilde: Meld. St. 6 (2024–2025) – Gründere og oppstartsbedrifter (Regjeringen Støre)
Viktige sentrale aspekter mangler
I regjeringens stortingsmelding Meld. St. 6 (2024–2025) om gründerpolitikk, adresseres viktige områder som blant annet tilgang til kapital, kompetanse og nettverk. Imidlertid er det flere sentrale aspekter som kunne vært bedre ivaretatt og tatt med for å styrke rammevilkårene for gründere og oppstartsbedrifter.
Konkrete forslag til en bedre gründerpolitikk
Ansattnett.no kommer her med fire konkrete forslag til hva regjeringen burde ha gjort annerledes. Selvsagt er det bra at regjeringen kommer med en melding rettet mot gründere, men skal man få noen effekt, da må man ta med tiltak og ordninger som faktisk vil kunne utgjøre en forskjell.
Mer omfattende forenkling av regelverk og dokumentasjonskrav
Meldingen nevner behovet for forenkling, men den mangler konkrete tiltak for å redusere byråkratiet. Gründere bruker ofte uforholdsmessig mye tid på administrative oppgaver, noe som kan hindre innovasjon og vekst. Regjeringen burde ha foreslått spesifikke endringer i regelverket for å forenkle prosesser som f.eks. selskapsregistrering, rapportering og søknader om støtteordninger m.m. Det kunne f.eks. ha vært innført en løsning hvor gründere får tilgang til alle nødvendige tjenester og informasjon på ett sted, med enklere rapporteringskrav i en oppstartsfase.
Målrettede skatteinsentiver for oppstartsbedrifter er ofte avgjørende for å ikke kveles i starten
Meldingen diskuterer skatte- og avgiftssystemet, men viser til få konkrete insentiver for oppstartsbedriftene. Regjeringen kunne ha introdusert en god modell for skattefradrag for investeringer. Det finnes ordninger i andre land som har vist seg å være svært så effektive for å stimulere til investeringer i tidlig fase, og her har Norge noe å lære av andre. I tillegg kunne det ha vært vurdert midlertidige skattefritak eller å redusere satser for nyetablerte selskaper i de første driftsårene, for å lette den økonomiske belastningen i en tidlig og kritisk fase.
Styrking av digitale løsninger og automatisering for å sikre forenkling
Selv om meldingen nevner digitalisering, så mangler den en detaljert plan for å implementere digitale løsninger som kan forenkle gründernes hverdag. Regjeringen burde ha foreslått utvikling av en integrert digital plattform som automatiserer prosesser som skatteinnberetning, regnskapsføring og rapportering til offentlige etater – dvs. en brukervennlig og effektiv løsning som reduserer de byråkratiske oppgavene. Dette ville ha vært med på å redusere både administrative kostnader og frigjøre tid for innovasjon og vekst.
Bedre tilgang til juridisk rådgivning og støtte
Gründere står ofte overfor komplekse juridiske utfordringer, spesielt knyttet til kontrakter, immaterielle rettigheter og regulatoriske krav. Meldingen kunne ha foreslått etablering av offentlige eller subsidierte juridiske rådgivningstjenester for oppstartsbedrifter, for eksempel gjennom Innovasjon Norge eller lokale næringshager. Dette ville styrket gründernes evne til å navigere i det juridiske landskapet og redusert risikoen for kostbare feil. Kanskje er det en idé for fremtiden å alliere seg med oppstartsbedrifter innenfor det juridiske fagområdet, som igjen kan bistå andre oppstartsbedrifter.
Ved å inkludere disse forslagene over, kunne regjeringen styrket rammevilkårene for gründere og oppstartsbedrifter, og da fremmet innovasjon, sysselsetting og økonomisk vekst i Norge.
Ansattnett.no
